VIPS praksismodell er utviklet av Janne Røsvik, ansatt ved  Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg (Kitwood 1997) som anvender VIPS-rammerverket (Brooker 2007).

Pleierne som er sammen med pasienten i det daglige har ansvar for at omsorgen de selv gir er personsentrert. Pleierne må satses på, de trenger støtte og mulighet for faglig utvikling. De har derfor sentrale roller i VIPS praksismodell. 

Navet i VIPS praksismodell er fagmøtet. I fagmøtet deltar alle pleierne sammen med enhetslederen (nærmeste leder). Fagmøtet har en fast struktur der alle har faste roller. 
I VIPS praksismodell heter rollen som møteleder ressursperson (RP). Dette skal være en representant for den største gruppen arbeidstagere i avdelingen, dette er ofte en helsefagarbeider. RP har ansvar for å sette opp agenda for fagmøtet sammen med avdelingssykepleier / enhetsleder, sørge for at møtestrukturen i fagmøtet følges, at alle pleierne får mulighet til å delta i diskusjonen og at det blir satt dato for evaluering av tiltak. 
På fagmøtet analyserer og diskuterer pleierne ulike pleiesituasjoner, blir enige om personsentrerte tiltak som gjør omsorgen bedre for personen med demens, og drøfter hva de kan gjøre for at personen med demens skal oppleve dagene som gode og meningsfylte. I hvert fagmøte konsentrerer pleierne seg alltid om én situasjon eller én pasient. 
Funksjonen som primærkontakt er sentral i VPM. Primærkontakten er talsperson for personen med demens; i fagmøtet presenterer primærkontakten situasjonen som skal diskuteres ut fra perspektivet til personen med demens. For å gjøre det, må primærkontakten på forhånd ha satt seg grundig inn i situasjonen, gjennom å samtale med pasient og pårørende, kartlegge og samle inn informasjon på andre måter.
Enhetsleder skal alltid være tilstede i fagmøtet og ivaretar med dette fagansvaret sitt.
Ved behov kan også lege, ergoterapeut, fysioterapeut eller andre faggrupper delta. 
Det er gjennomført en effektstudie av VIPS praksismodell. Studien viste reduksjon av nevropsykiatriske symptomer og depresjon hos personer med demens sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke brukte VPM (Rokstad og Røsvik et al., 2013). Erfaring viser at å bruke VPM er positivt for arbeidsmiljøet, og gjør at personalet arbeider mer fagbasert (Røsvik, Mjørud, et al, 2016). 

VIPS praksismodell og VIPS-rammeverket
V - alle mennesker har samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon
I - omsorgen er individuell tilrettelagt
P - å ta perspektivet til personen med demens, se verden slik personen med demens ser den
S - et støttende sosialt miljø 
Bokstavene i V-I-P-S representerer fire elementer som må være med for at omsorgen skal være personsentrert (Brooker, 2007). I VIPS-rammeverket har disse elementene seks indikatorer (hjelpespørsmål) hver. I VPM brukes indikatorene til å stille de riktige spørsmålene når pleierne analyserer en situasjon (Røsvik et al., 2011, Røsvik et al., 2013).
Ta kontakt med USHT Helse Fonna dersom dette er noe dere vil vite mer om eller ønsker å starte med.